18 мая 2013 года в Бергене погибла наша подруга, курдская правозащитница, феминистка иранского происхождения Shilan Shorsh. Это большая трагедия для родных, друзей и товарищей Шилан. Полиция ведет расследование и причина смерти не названа. Известно, что в доме был пожар.
О смерти написали несколько человек, я увидела сообщение у Astrid Olsen: “Mi inderleg gode venninne, Shilan Shors, døydde brått i brann i går kveld. Ho var så nær, så nær meg dei siste ti åra, og særleg dei aller siste. Vil sola nokon gong sjå ut som før? Vil eg nokon gong sjå stjernene att? Shilan var denne eine frigjeringsleiaren, denne uredde kommunisten, som alltid med mot og kjensler slåst for den menneskjelege fridomen. Kampen ho førde kosta henne dyrt, i form av hets, trugsmål og sjikane frå reaksjonære og ikkje minst menn og kvinner som ikkje ville at verda skulle utvikle seg vidare gjen nom kompromisslaus kvinnekamp, som Shilan alltid førte. Ho var mot dobbeltmoral og var aldri redd for å seie i frå.”
https://www.facebook.com/
Первый раз я увидела Шилан, когда она выступала на большом курдском собрании 16 марта 2011 года, в 23-ю годовщину химической атаки на город Халабджа.
6 mars 2011 Kurdisk Kulturforum, markering av Halabja
http://
20.3.2011 Novruz http://
Anna Kathrine Eltvik: “Shilan var en fantastisk og uredd kvinne. Hun har måttet tåle både trusler og trakassering fra mennesker som ikke tålte at hun var politisk aktiv og feminist. Jeg opplevde selv en del tyn da jeg startet opp plakataksjonen mot voldtekt. Shilan var ikke en av dem som kritiserte, tvertimot. Hun inviterte meg heller for å komme og innlede om voldtekt på et arrangement i regi av Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening. Hun visste at informasjon og åpenhet er den beste måten å forandre ting til det bedre, og banet vei for andre som kom etter henne. Nå er Shilan død. Det var ufattelig trist å få den nyheten. Hvil i fred. Du vil ikke bli glemt.”
Anita Bakken
“Dette var veldig trist og uventet. Shilan var en modig og sterk kvinne som på sin uredde måte kjempet for menneskerettigheter og spesielt for kvinnenes rettigheter. Hvil i fred Sholan.”
Ali Watti “Kandolerer kjære Shilan Shors, Du var en aktiv kvinne , og jeg er stolt over din aktivisme. Vi glemmer deg aldri.”
https://www.facebook.com/
12.1.2013 Nasjonal markering for de lengeværende asylbarna: Bergen (Общенациональная акция в поддержку детей-беженцев в Корскирхен)
http://
4.mars 2013 Kvinnefestivalen Феминисткий фестиваль
Kvinners reproduktive rettigheter Собрание “Женские репродуктивные права”
http://
7. mars 2013
Ladyfest Kvinner i ledelse
http://
Это последняя фотография, которую я нашла.
Torild Pedersen “Det er med sorg jeg deler dette idag..Den tøffeste jenta i Bergen døde plutselig fra oss i en brann 18.mai 2013..Rip Shilan..Vi kommer til å huske deg..Our comrade Shilan died in a fire 18.may 2013.”
Sara Bell “Med sjokk fikk vi i går nyheten om at Shilan var gått bort. Takk for ditt kompromissløse mot, din fullstendige mangel på taktikkeri og de fantastiske seminarene. Hvil i fred”
Gina Barstad “Ufattelig trist å høre at Shilan er gått bort. Vi vil huske deg for motet og innsatsen din. Hvil i fred Shilan.”
Marianne Sæhle “Fantastisk vakre, sterke, modige Shilan, i kjent seminar stil, på SV sin kvinnekonferansen i januar. Uvirkelig at du ikke lenger er blandt oss. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt, og alt arbeidet du har gjort skal aldri bli glemt! Hvil i fred“
Marthe Hammer “Det er ufattelig trist å høre at Shilan er gått bort. Hun var en uredd stemme for rettferdighet og frihet. Min dypeste medfølelse går til hennes nærmeste familie. Måtte du hvile i fred.”
Oddny Irene Miljeteig “Den mest levande av oss alle, Shilan Shorsh, er død. Midt i si gjerning på barrikadane for fridom, feminisme og rettferd døydde Shilan i ein brann i heimen sin laurdag kveld. Det er ikkje til å fatta. Ord strekkjer ikkje til. Det er ikkje ein klisje, for ord strekkjer ikkje til for Shilan. Fryktlaus, kompromisslaus og standhaftig stilte ho seg fremst i kampen for kvinners, og især minoritetskvinners kår og rettar. Det kosta. Det kosta mykje, men Shilan gav seg aldri.Ho engasjerte seg politisk som tenåring i Kurdistan og vidareførte engasjementet sitt i Bergen/Noreg, fyrst i RV, seinare i SV. Hos oss var ho no i full sving med valkamparbeidet, for når Shilan deltok,var ho aktiv som få. Shilan var ein varm person med eit omsorgsfullt og vake auga for så mange av oss. Eg var inderleg glad i Shilan og beundra henne for alt ho fekk utretta. Anten det var ei medsyster eller eit nasjonalt eller internasjonalt kvinnespørsmål; Shilan gjekk uforfærd til handling. Ho vart berre 39 år, men det står eit heilt livsverk etter henne. Framfor alt: Det går mang ei kvinne og ser seg friare ikring for Shilan si skuld (Tarjei Vesaas fritt omskriven). Vi skal heidra og ta vare på minnet og verket til Shilan. Takk, kjære, kjære Shilan. Alt du var og alt du gjorde – det skal aldri bli gløymt!”
Dora Poni Loro “Hvil i fred kjære Shilan!. Det vil bli veldig rart å ikke se deg på Batteriet og snakke om smått og stort . Jeg kommer til å savne dine “Squeeze” klemmer, humøret ditt og den gode latteren din. Bergen har mistet en ildsjel, og gapet forlatt er stort og vil bli sterkt merket. Du har talt mange kvinners saker og har gjort ditt beste. Du har inspirert med ditt engasjement og sterk vilje. Vi vil savne deg på neste 8.mars tog. RIP.”
Engeline “Kjære Shilan Sist jeg så deg, var på en demonstrasjon i Oslo. Jeg ble så glad da jeg så ansiktet ditt der. Du skulle reise hjem samme kveld, men vi gikk på kafé, du og jeg, før toget ditt gikk.
Vi var først på vei inn på en fin resturant, der toppolitikere fra hele verden hadde tenkt å spise middag. I døråpningen feiget jeg ut, men du var full i dødsforakt. Du hadde tenkt å være en fargerik eksplosjon der blant de stive mennnene i dress, og du ville ha gitt dem et minne for livet. I stedet dro jeg oss på en kafé, der vi drakk kakao med krem. Det var en kald vinterkveld i Oslo, og du varmet meg mer enn kakaoen.
Vi delte sorger og gleder, fortalte hverandre om hvordan livet behandlet oss for tiden. Jeg kom med dårlige nyheter. Jeg gjorde deg trist, sist jeg traff deg.
Det var ting jeg ikke sa til deg. Ting jeg burde sagt.
Jeg fortalte deg ikke at du var vakker. Jeg fortalte deg ikke at du var Halvdan Sivertsens sommerfugl, den fargerike og sterke personligheten som lyste opp gaten du gikk på.
Jeg sa ikke hvor mye du betydde for mitt politiske engasjement, den gangen jeg var sytten. Den gangen da vi skulle redde et asylmottak? Mennesker uten kontakter, mennesker uten noen form for makt over egne liv, kunne ta kontakt med deg. Du kastet deg inn i kampen, du ga alt du hadde og litt mer. Du ble for mange den ene personen de kunne gå til, den ene personen i et maktsystem som ville høre på dem, ville forstå deres situasjon og vite hva som kunne gjøres.
Da jeg traff deg nå i vinter, fortalte jeg deg ikke hvor imponert jeg var over din livserfaring, av din styrke. Jeg fortalte deg ikke at pågangsmotet ditt, din vilje til å kjempe, stilte oss alle i skyggen. Jeg fortalte deg aldri hvor stolt jeg var over å kjenne deg.
Jeg sa ikke at du var den modigste revolusjonære personen jeg har truffet noen gang.
Jeg fortalte deg ikke at jeg beundret deg.
Jeg fortalte deg ikke at jeg var glad i deg.
Jeg tror i alle fall ikke at jeg fortalte deg det.
Kanskje fortalte jeg deg det, da vi ga hverandre den siste klemmen.
Jeg var det. Jeg var veldig glad i deg.
Shilan, jeg skjønner ikke dette. Jeg skjønner ikke at når jeg reiser til Bergen i sommer, kommer jeg ikke til å støte på deg på gaten helt tilfeldig. Skal jeg ikke høre deg le den der rare latteren din igjen, eller høre den skjelmske røsten din? Du er så levende, Shilan. Du ler så lett, selvironisk og troskyldig på samme tid. Og du brenner så varmt, du engasjerer deg så det knitrer i luften rundt deg. Om noen skulle gå ut i flammer, måtte det nesten bli deg. Verden mistet noe umistelig i går. Du vil bli sårt savnet.” http://pellinor-engeline.blogspot.no/2013/05/brev-til-deg-shilan.html
Hanne Heszlein-Lossius “Husker godt at jeg jeg laget et portrettintervju med Shilan da hun vant likestillingsprisen i 2006. Hun er en av de kvinnene som virkelig rørte ved noe i meg selv om vårt møte var kort. Kvinner i verden har mistet en fantastisk forsvarer for likeverd og rettferdighet. Hvil i fred, kjære Shilan.”
Yngve Træland “En lysende stjerne har sluknet. Den modigste kvinne fra Irakisk Kurdistan, Shilan Shorsh, omkom i brann lørdag i Fyllingsdalen. Hun trosset motstand fra de mørke menn som ikke tålte kvinnefrigjøring og ytringsfrihet. Men hennes eksempel vil leve videre og gi oss øket styrke og mot i kampen for demokrati og menneskerettigheter”.
Dina Sirene Owren Et stor-stort forbilde for mange, en verdig feminist og ikke minst en dødstøff kvinne! Stort tap som aldri skal glemmes. Aldri!
Мы можем плакать. И еще мы можем продолжать борьбу за права человека, за права курдов, за права женщин.
http://www.ba.no/nyheter/
http://www.bt.no/nyheter/
21 мая о смерти официально сообщили газеты:
http://www.bt.no/nyheter/
http://www.ba.no/nyheter/
И партия SV sv.no/Fylkes-og-lokallag/Hordaland/Bergen/Nyheter-BSV/Vi-minnes-Shilan
Центральные сми:
http://www.nrk.no/
http://www.dagbladet.no/
Om å tråkke på minnet av en liten dame, med stor personlighet:
Jeg husker første gang jeg møtte henne, Shilan. Jeg sendte ut en epost på en epostliste som vi begge var på, jeg skulle til Bergen og trengte et sted å overnatte. Det var en person som svarte veldig kjapt, hun tilbød seg å låne ut leiligheten sin hele helga, mens jeg og ei venninne skulle være i Bergen. Hun selv hadde jo andre steder å sove i mellomtida.
Denne personen var Shilan. Og jeg synes det forteller mye om hennes gjestmildthet, hvordan hun gjerne ville hjelpe til, hvordan hun delte med oss andre, om en utrolig gjestfrihet. Det sier mye om en person! Jeg husker hvordan hun insisterte på å invitere oss begge på middag, vi måtte komme, noe annet ble ikke akseptert!
Jeg møtte henne igjen flere ganger. Jeg husker jeg var på besøk hos henne, og hver gang hadde hun mye å gjøre. Enten det var et møte som skulle organiseres, noe som skulle skrives, noe som måtte gjøres. Hun var en ildsjel, med masse pågangsmot. Det var to ting jeg husker hun virkelig brente for å arbeide mot, og hun omtalte begge som svært hemmende. Det var mansjåvinismen hos en del innvandrere, særlig hos mange kurdere, og rasistene, den norske fremmedfiendtligheten.
På Brodins prateboble, et diskusjonsforum på facebook, samles veldig mange forskjellige meninger, og forumet er administrert løst. Derfor kan en del drøye innlegg bli stående der inne. I dag opplevde jeg en person med navn Mona-Lisa Solheim kom inn dit for å bruke Shilan sin død til å sverte antirasister. Hun gikk langt i å antyde at vi antirasister var skyld i hennes død, at vi antirasister benekta og forhindra bekjempingen av den kurdiske mansjåvinismen som Solheim alt hadde konkludert med at var det som drepte Shilan. Her er konsekvensene av antirasisters forsvar for muhammedanerne. Ja, hun brukte det ordet.
Muhammedanere.
Og hun fortsatte, og skrev 25-30 innlegg der hun anklaga antirasister, og der hun brukte Shilan som et slags bevis på hvorfor vi antirasister er på jordet. Det var mange av oss som reagerte sterkt, og vi påpekte fort hvor respektløs Solheim var med denne oppførselen. Vi påpekte og hvordan Shilan selv var antirasist, og at hun anså rasister som Solheim som et like stort problem som den kurdiske mansjåvinismen.
Heldigvis grep en administrator inn og fjerna tråden etter rundt 10 minutter, blant annet fordi jeg tagget alle administratorene i den omtalte hattråden. Men måten denne personen allerede hadde holdt på, det sier mye om hvordan enkelte antimuslimske rasister utnytter enhver situasjon for å fremme sitt hat.
Shilan var en veldig stor person for sin høyde, og fortjener respekt! Og dersom man har “noen som helst” respekt for hva Shilan sto og jobbet for, bør slike personer, som Solheim, passe kjeften sin så inni hælvete!
Tanker etter minnestunden for Shilan
Etter å ha deltatt på Shilan Shors’ minnestund i dag har jeg undret på hvorfor den tragiske skjebnen hennes har påvirket meg så mye. Og jeg har husket hvor mye Shilan har betydd for min politiske utvikling.
Tapet av Shilan har fått meg til å tenke på hvor mye de sterke kvinnene på venstresiden har gjort for livet mitt.
Jeg har så lenge jeg kan huske følt at verden er full av urettferdighet. Unødvendig urettferdighet. Da jeg var barn brydde jeg meg aldri om de store mysteriene om hvorfor vi var her eller om det fantes en gud. Jeg lurte på hvorfor det fantes fattigdom og krig.
Denne følelsen av at noe var galt skapte en maktesløshet hos meg, men forsvant da jeg fant en gruppe mennesker som hadde et mål om å forandre all denne urettferdigheten og skape en verden som var god for alle.
Denne gruppen besto blant annet av et parti der både jeg og Shilan var medlemmer.
Jeg var ung, usikker og livredd for å si noe galt.
Folk brukte vanskelige begreper og kom med referanser til ting jeg ikke visste hva var.
Shilan derimot var ikke usikker. Hun var tøff og sterk og brydde seg ikke om hun sa noe galt.
Hun fortalte om sitt liv. Alle de harde kampene hun hadde vært igjennom. Og hvor mye hun hadde ofret for å kjempe mot undertrykkelse. Hun snakket om kvinneundertrykkelse, om kjønnsroller og frigjøring. Og hun snakket om dette uten vanskelige ord eller referanser. Hun tok alle på alvor. Til og med oss som var så unge og usikre.
Jeg ville bli like tøff og sterk som Shilan. Nå forstår jeg at man blir så sterk av å møte veggen gang på gang. Og jeg skulle ønske at ingen trengte å bli så sterk.
Shilan visste at pragmatisme er for små mennesker som går på små tap og vinner små seire.
Man får uvenner hvis man slåss kompromissløst for det som er riktig. Men det er bare da man vinner store seire eller går på store nederlag.
Jeg kommer aldri til å glemme da Shilan fikk Bergen kommune sin likestillingspris i 2006. Monica Mæland var der for å dele den ut. Hun var blid og vennlig innstilt til Shilan. De fleste ville moderert sine politiske holdninger for å holde seg inne med Mæland. Men ikke Shilan.
Hun gikk stolt opp på scenen, tok imot prisen, tok mikrofonen og takket sine kamerater i AKP. Det så ut som Monica Mæland holdt på å falle av scenen.
Jeg og Shilan var ikke alltid enige. Og jeg fikk høre det når hun var misfornøyd med noe jeg gjorde. Men hvis jeg møtte på henne når jeg hadde en dårlig dag så fikk jeg en stor god klem og et blikk som viste at hun forsto hvordan jeg hadde det. Det er fryktelig trist at jeg aldri mer kommer til å få en slik klem. At hun ikke kommer til å være på neste planleggingsmøte for 8.mars. Og at jeg ikke kommer til å møte på henne på universitet neste semester.
Aldri har Dan Berglunds sang: “Ballade til minnet om en kamrat” passet bedre.
Och E6:an sjunger och himlen blir ljusDen är röd som ditt flammande hatVar finns din näve bland sovande hus?Den näve du gav mig, kamrat!
Hvil i fred, Shilan.
https://www.facebook.com/notes/mar-ia/tanker-etter-minnestunden-for-shilan/542770082432041
Shilan satt spor etter seg
Shilan Shorsh ble 39 år gammel. Lørdag 18. mai døde hun i en boligbrann i Fyllingsdalen. Politiet konkluderer med at brannen var påsatt, og hennes nærmeste familie tror at hun ble drept. Mens den endelige konklusjonen lar vente på seg, er det mange som er i sorg og sjokk. Shilan satt mens hun levde spor etter seg.
Shilan var kurdisk og kom fra Irak til Norge i 1998. Hun lot det tidlig bli forstått at hun var et engasjert menneske. Før hun ble styremedlem i Bergen SV og stiftet Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening (SDKK), var hun kvinnepolitisk leder i RV Bergen. RV er forløperen til partiet som i dag heter Rødt. I dag er undertegnede kvinnepolitisk leder i Rødt. Det føles derfor både riktig og viktig å skrive noen ord om denne på mange måter flotte kvinnen.
Shilan var mer enn en kjær meningsfelle. Da hun fikk nyss i plakataksjonen mot voldtekt som undertegnende i sin tid tok initiativ til, tok hun kontakt og ba meg innlede på et arrangement i regi av SDKK. Om man ikke er så informert om hvordan det i flere kurdiske miljø er, så har Shilan gjort det klart mer enn en gang at det ikke er akseptert å snakke åpent om kvinneundertrykking der. Hennes søster Shahen sa følgende til NRK 21. mai:
Hun ble truet fordi hun var så modig og sa ifra. Shilan var mange ganger i media og snakket om hvor undertrykkende kurdiske menn er. Mange kurdere ble provosert og spurte hvorfor hun gikk til pressen.
8. mars 2006 fikk Shilan likestillingsprisen av Bergen kommune. Man så da viktigheten av hennes ukuelige pågangsmot ovenfor diskriminerende, kurdiske menn. Seks år senere sto undertegnede og innledet om voldtekt takket være henne, og nettopp kurdiske menn fant veien dit og lyttet interessert. Man kan altså konstatere at Shilan ikke bare hadde forstått hvor viktig det er med åpenhet og informasjon, hun banet også vei for de som kom etter henne ved å være et godt eksempel.
Noen har etter hennes død beskrevet henne som kompromissløs. Det kommer kanskje fra mennesker som ikke har gått i hennes sko. Shilan var en uredd og sterk kvinne som var farget av hennes omstendigheter mer enn noe annet. Har man forhandlet med trusler, diskriminering og fordommer lenge nok, så kan man bli lei av å akkordere.
Hadde Shilan lest dette, ville hun nok påpekt at hun kjente mange flotte kurdiske menn også, og at vi i Norge lar oss stagnere av jantelov og sneversyn. Og det Shilan har du helt rett i. Hvil i fred min venn.
http://annakathrine.origo.no/-/bulletin/show/798054_shilan-satt-spor-etter-seg?ref=checkpoint